Det er vår når blåveisen titter fram mellom lauv og daugras – livet er tilbake!

“Jeg går og rusler på Ringerike, de stille stier jeg sjelden går. Da kommer mot meg en liten pike, en lubben unge på fem, seks år”. Slik lyder det første verset av den kjente sangen “Blåveispiken”, av Arne Paasche Aasen, tonesatt og gjort landskjent av Kurt Foss og Reidar Bøe. Det er vel den blomsten som framfor noen annen knyttes til Ringerike.

Vi er midt i våren, den kommer til alle, også til oss pensjonister. Hestehov og soleier lyser for oss også. Men for oss betyr det vel noe ekstra.

Små og store poeter skildrer snøen som smelter, og blåveisen som titter fram mellom brunt lauv og daugras. Vi som ofte synes vi har brunt lauv og daugras inni oss, vi rykker litt til når vi ser blåveisen — og hører stæren — og ser at bjørkene grønnes.

Det er livet som vinner. Vi får finne oss en stubbe her ved stien og lytte andektig til fuglesangen. Og kjenne lukta av vår. Av livet. Hvitveisen er like vakker og rein som i fjor. Blåveisen er like optimistisk, selv om frostnetter saktens kan komme.

For livet vinner. Måltrosten synger om det. Og kjøttmeisen synger om det på sin måte. De venter nok barn snart.

Snille dere, det grønnes også for oss som har kommet til ”livets høst”… Ja, det grønnes da visst til og med inni oss?

Alle har sine lyster og laster –
og trives øyensynlig med det
selv om noen lyssky aspekter
har en hang til å følge med.

Noen sitter på restauranten
og bruker penger på øl og vin,
og hvem kjenner ikke kverulanten
som terger opp naboen sin?

Noen elsker å synge og spille
selv om det slett ikke låter så pent,
og noen sverger til joggesporten
og løper både tidlig og sent.

Og mange elsker å være i vinden
og lar seg gjerne se overalt,
og noen fristes av tobakkslasten
selv om de vet det er farlig og galt.

Men lasten er som krydderier
i en kjedelig hverdagsrett -
og for den spennende kryddersmaken,
ofres gjerne fornuft og vett.

Randi Nielsen  

Om du vil gje meg ei rose,
så ber eg deg, gje meg ho no!
Det er no eg kan kjenne angen,
det er no eg kan stryka ho.

Kanskje tenker du "heller i morgon"
slik mange har gjort før deg?
Men, i morgon, det er i morgon –
og kan vere for seint for meg.

Dette las eg ein stad og tenkte
kor sant det var sagt og meint –
for ofte slit vi med tankar
om mykje som vart for seint.

Randi Nielsen  

   Les hva den 85 år gamle Nadine Starr sier, dersom hun fikk leve sitt liv på nytt.

Jeg vil ta dere med til kreftavdelingen ved Regionsykehuset i Trondheim hvor jeg ligger og skal ha en cellegiftkur.
...Reimene strammet seg. Sakte. Sakte. Til min store forskrekkelse oppdaget jeg at jeg lå og bad: Kjære Gud, hva er meningen med all denne lidelsen. Hvis det er sant at du har formet mine dager før jeg selv så dagens lys, hvorfor befrir du meg ikke fra alle disse pinslene? Jeg orker ikke mer. Men hvis det skulle vise seg at du har andre planer enn de jeg selv ser, så gi meg et tegn slik at jeg vet at du finnes.

 Lengre kom jeg ikke før jeg ble kastet inn i et mareritt lignende drøm. Da jeg våknet, lå jeg og badet i svette. Rommet så ut som om det var fylt av en tykk tåke. Ut av tåkehavet dukket det fram en person. Ei nydelig jente, med langt lyst hår stod like ved senga mi. Hun tok et skritt i mot meg og sa: Her har du en Rose fra Jesus

 Jeg skulle til å spørre: Er jeg død? Er du en engel? Men før jeg kom så langt, gav hun meg forklaringen selv.

 -- Vi er et team som kommer fra noe som heter Ungdom I Oppdrag. I dag fikk vi det for oss at vi skulle kjøpe noen roser og dra opp til kreftavdelingen med, og hilse fra Jesus. Da jeg kom inn på rommet ditt, la jeg merke til at du sov. Derfor tenkte jeg først å sette fra meg blomsten og gå videre. Men det var noe som holdt meg tilbake. Derfor bestemte jeg meg for å være her til du våknet, slik at jeg kunne overbringe denne hilsenen personlig. Gud Velsigne Deg. Hun ga meg en klem før hun gikk videre med rosebuketten.

 Jeg ble liggende å se på rosen som sto på nattbordet. Det var som om den farget hele rommet i et svakt rødskjær. Tårene mine rant i strie strømmer. Ved å lede denne jenta til mitt sykeleie hadde Gud gitt meg sitt bevis på at han hadde hørt min bønn. Det var som om han gjennom dette ville si: -- Ta handa mi. Jeg vil lede deg gjennom prøvelsene som ligger foran deg, og gi deg styrke når det kjennes ut som om du ikke orker mere selv.

 (Utdrag fra boka Rosen av Jan Pedersen, som kom i 1994)

Ennå er tiden din til å si de du ikke har sagt
til å være den du ikke har vært gjøre det du ikke
har gjort ennå har du livet i hendene
så du ikke skal angre på det ugjorte.

Av Tove Huock

Historien handler om en mamma som for en tid siden var svært streng med sin  5-årige datter. Jenta hadde sløst med en rull, svært dyrt, gullfarget innpakningspapir. Det var trangt med penger, og hun ble ennå sintere da hun så at datteren hadde brukt papiret til å dekorere en gammel eske som hun la under juletreet.

Men dagen etter ga jenta esken til sin mor, og sa: "den er til deg, mamma..."  Mammaen fikk selvsagt dårlig samvittighet for sitt sinne dagen før, men det blusset fort opp igjen da hun åpnet esken og fant at den var tom. Hun sa sint til sin datter: "Vet du hva, unge dame, når man gir bort en pressang, er det faktisk meningen at det skal være noe i den..."  Datteren fikk tårer i øynene, og sa: "... men mamma, den er ikke tom. Jeg har blåst kyss i den til den ble helt full..." Mammaen falt på kne, og ba sin datter om unnskyldning for at hun hadde vært så sint...

Kort tid etter mistet datteren livet i en ulykke. Og det ble sagt at moren beholdt den gyllne esken ved siden av sengen så lenge HUN levde. Når hun følte seg trist eller hadde det vanskelig, åpnet hun esken og tok ut et "kyss", og minnet kjærligheten fra datteren som hadde lagt dem der. En fantastisk følelse dette... den gave å ha en "eske" full av hengivenhet, kyss og kjærlighet fra våre barn, familie, venner og våre nærmeste...

Det finnes intet mer verdifullt enn det.

Ha en fin dag og fortsatt god høst, kjære venn.

Vend ansiktet mot sola og legg skyggene bak deg !

Skuespiller Svein Tindberg besøkte Hønefoss nylig med forestillingen "Som skrevet står.

Forestillingen er kalt "Som skrevet står", og beskrives av Tindberg selv som en forestilling med mye humor. Tindberg er utdannet fra Statens Teaterhøgskole i 1974. Han har vært ved Det Norske Teatret, Fjernsynsteatret, Trøndelag Teater, Nationaltheatret og Riksteatern (Sverige). Enmannsforestillingene "Evangeliet etter Markus" og "Apostlenes Gjerninger" er begge i regi av Kjetil Bang-Hansen.

Skuespilleren Svein Tindberg (50) har spilt alt fra Hamlet til å være Teletubby-stemme på tv, og vant til å tre inn i forskjellige roller. Men da Evangeliet etter Markus ble satt opp, ble han personlig utfordret. Han valgte å tro på teksten, og å tro på Gud. 'Markus banket på døra og utfordret meg', sier Tindberg.

På scenen var Svein Tindberg en fantastisk forteller da han fremførte enmannsforestillingene Evangeliet etter Markus, som han fikk kritikerpris for, og Apostlenes Gjerninger. Folk satt som fjetret når han på sin egen karakteristiske måte fremførte Guds ord. Han har også hatt stor suksess med forestillingen Som skrevet står, som i følge ham selv er beregnet på «klubben», altså kristne miljøer. Han har reist land og strand rundt med dette stykket, og her tar han for seg Markus-evangeliet og Apostlenes Gjerninger, og snakker rundt bibeltekstene med et skråblikk. – Det er så mange måter å lese Bibelen på, sier Svein Tindberg som synes det er vanskelig å si at han er kristen og frelst. – Det er et vokabular som er totalt fremmed for meg. Jeg vokste ikke opp i et kristent hjem, men vi ba aftenbønn og gikk i kirken hver julaften.

Stoler på Gud

Svein Tindberg er gift med Jannicke og de har sønnene Magnus (20) og Peter (17). – Det står jo en del i Bibelen om undere og mirakler, blant annet at Jesus gikk på vannet. Jeg har sittet ved min kones side og sett to barn bli født. Det er mirakler det! Svein Tindberg ser litt tankefullt ut i luften. Han har fullt opp å gjøre for tiden. Han jobber på Statens Teaterhøyskole, hvor regielevene holder på med oppsetningen «Namnet» av Jon Fosse. Dessuten spiller han Otte, faren til Odin, i «Juvikfolke» av Olav Duun og sjåførlærer i Odda i «Bikubesong» av Frode Grytten. Da skulle man kanskje tro at det første han gjorde da han kom hjem var å slenge seg ned på sofaen, men nei, han er travelt opptatt med å pusse opp en leilighet for en av sønnene sine. – Jeg tilhører ingen fast menighet, men er i mange forskjellige menigheter med «Som skrevet står». Den ene dagen er jeg i Metodistkirken i Bergen og har en forestilling for 140 mennesker, en annen dag er jeg i Grimstad og opptrer for tusen mennesker. Nervene er der uansett og jeg ber før jeg går inn på scenen: Kjære Gud, nå har jeg jobbet i snart to år med denne teksten. Nå stoler jeg på at du gir meg Den Hellige Ånd mens jeg holder på. – Jeg føler at jeg har vært med på å røske litt i de kristne miljøene. Det har blitt lavere terskler, sier han. 76.000 begeistrede mennesker har sett Evangeliet etter Markus og 80.000 har sett Apostlenes Gjerninger. – Det var så bra, for vi fikk lurt de som liker å gå på teater til å se disse stykkene i et miljø de var vant til, samt at de kristne som ikke vanligvis gikk i teater, kom for å se. På første rad så jeg en søt pike i foldeskjørt sitte ved siden av en mann med ring i øret. Det ble en møteplass for alle typer mennesker, sier Svein Tindberg.

Markus beveget meg

 Markus i Det Nye Testamente beveget noe i Svein Tindbergs liv. – Jeg levde tett med Markus og var tiltrukket av historien. Og det var en stor forskjell, for i motsetning til andre historier påstår forfatteren av Bibelen at historien er sann. Helten er ikke Supermann, men sønnen til Gud. Jeg kjente at Markus banket på døra, og spurte om jeg trodde på historien. Jeg svarte: Ja, det gjør jeg! – Jeg opplever nært slektsskap mellom teater, kunsten og troen fordi de står på de svakes side. De griper hjertene og drømmene. Svein Tindberg er opptatt av at mange kristne stoler for lite på Den hellige skrift. – Vi har en tradisjon her i landet med å tolke alt. «Hva betyr det?» I kirken brukes det ett minutt på å lese teksten og tjue minutter på å forklare den. Hvis Bibelen er Guds ord er alle tolkninger dårlige. Dårligere enn Gud. Du kan ikke presse havet inn i en skoeske. De som sier; jeg tror bare det som står…sier samtidig; jeg har forstått hva som står eller jeg har forstått hva Gud mener – og det er etter min mening, mangel på respekt for Gud. Det kan jo tenkes at Gud har ment noe mer eller noe annet enn det vi klarer å lese ut av teksten. Bakom der synger Gud, sier Svein Tindberg. – Bestemoren min fortalte en historie da jeg var liten om to engler i himmelen som hadde hver sin kurv som de heiste ned til menneskene på jorden. Den ene engelen slet veldig med å få opp sin kurv, den var det bønner i. Mens den andre engelens kurv var lett, det var takkekurven. Kanskje vi skulle fylle på litt mer i takkekurven, vi har mye å takke Gud for, avslutter Svein Tindberg.